Chateauvert, Correns og Vallon Sourn. Kjært barn har som kjent mange navn. Denne klippen, med stor K, ja den er et kjært barn. Nåja, kanskje heller en venn i nøden. En venn som får snø, sludd, tåke, kulde, rustne bolter, lang anmarsj og andre problemer "a la Norge" til å forsvinne som dugg for solen.

     Bildet er fra hovedveggen. Feltet består egentlig av en rekke klipper som ligger på rekke og rad bortover langs nordsiden av en bilvei. En bilvei som ikke er plagsomt mye trafikkert. Noen av rutene ligger så nærme veien at en fint kan parkere på veiskulderen og sikre fra bilen. Majoriteten av ruter ligger selvfølgelig noe lengre fra veien. Det er ikke egentlig noen anmarsj å snakke om, kanskje 5 min for de rutene som ligger lengst fra veien - dersom en har ekstremt dårlig kondis. Feltet strekker seg over ca 2 km langs veien. Her har de fått presset inn ca 220 ruter så de ligger tett.

     Når det gjelder adkomst så er det vel greiest å fly til Nice eller Marseilles. Herfra gjelder det å prøve å komme inn på A8 og da helst i retning av Brignoles. Ved Brignoles tar man av fra motorveien og kjører videre mot Barjoles. Etter noen km dukker det opp skilt med Correns på og man følger da disse helt til man plutselig får en tennisbane og en fotballbane på venstre siden. Campingen i Correns er da nærmeste nabo til disse. Klatrefeltet ligger 5 km i retning av Chateauvert.

     Bildene er organisert slik at de følger feltet fra vest mot øst. På dette bildet er dermed fokus flyttet litt lengre øst. Så vidt jeg kan se er det <ukjent> klatrer som forsøker å gå "Red Cross" - 6b.

     En av fordelene med Chateauvert er at det er relativt mange ruter av middels vanskelig gradering. Mengder av ruter på fransk 6'er nivå og mange nok på 5'er nivå til at de som ikke har så store ambisjoner også kan holde på lenge uten å måtte gå de samme rutene flere ganger.

     Siv Anita Sandnes, Kristin Flydahl og Inge Krohn tar en pust i bakken. Ruten bak oss ligger i en sektor som heter "Serpelin". Den har 6 ruter med graderingene 6a, 6b, 6b+, 6c+, 6b og 7a+. Sektoren er på mange måter typisk for hele feltet. Relativt lange ruter, gjerne rundt 25-30 meter. Moderat overhengende og klatring på positive, store tak.

Kristin Flydahl leder "Thèrése Troïka" - 6a.

      På denne rute er det en ørliten run-out. Det er 5 meter fra siste bolt til ankeret. Slikt er unntaket snarere enn regelen i Chateauvert og det viste seg at de 5 meterene foregikk på meget store og positive tak. Generelt vil jeg si at rutene er veldig godt boltet. De som har utviklet dette feltet har gjort en meget god jobb. Det er nesten utelukkende benyttet digre limbolter som virker svært solide. Ankerene består av ringer eller overdimensjonerte karabinere. Av de vel 70 rutene vi gikk der nede kan jeg ikke huske å ha vært skeptisk til et eneste anker! Og jeg er normalt av den skeptiske typen.

Siv Anita Sandnes går "Chipie" - 5c+.

      Klatringen foregår på kalkstein. Som bildet viser er hull av ulike størrelser en svært vanlig formasjon. Trikset blir da å lære seg å se de beste av dem og benytte seg av disse på energi økonomisk måte. Det kan være greit dersom kalk sporene avslører hvilke som vanligvis blir benyttet, men ruter som ikke gåes ofte kan være svært vanskelig å lese fra bakken på grunn av de mange mulige takene. Av samme grunn kan de fleste ruter gåes på mange forskjellige måter.

Dag Næss går "La Galéjeda" - 6b+.

Kristin Flydahl går "Tissu de Corde" - 5c+.

     En av de mange rutene som er over 30 meter. En av flere gode grunner til å ta med et 70 meters tau. Eller enda bedre: Dra til den nærmeste klatresjappa (Les tres Mousquetons, i Aix-en-Provance) og kjøp et billig og langt beal tau. - NB benytt muligheten for Tax-free kjøp, spar 18% på et fra før billig tau.

Kristin Flydahl går "Le Fil d'Ariane" - 6a.

Dag Næss i et forsøk på "Power" - 7b+.

     En av klassikerene i Chateauvert. Ruten starter innerst i en hule. Følger taket utover, og faktisk nedover, til åpningen hvor den fortsetter oppover mot høyre i enda 10 meter. Ruta er 25 meter lang og sikkert opp i mot 20 meter overhengende. En rute som også stiller krav til fantasien.

Kristin Flydahl går "Crève la Dalle" - 6a.

Kristin Flydahl går "La Ronde des Hèlicos" - 6b+.